2016 ble enda et dårlig år. Jeg våknet 1 januar 2017 til en kropp som hadde tilbrakt enda et år på slankekur etter slankekur.
Time etter time på treningssenteret.
Jeg følte at en del av min omgangskrets ikke ville ha noe med meg å gjøre. Det var mye som måtte tas tak i.
Jeg visste at i slutten av mars skulle jeg på revmatisme sykehuset i Haugesund.
Jeg var godt trent da jeg kom dit. MEN jeg var veldig overvektig. Folk kommenterte at de var imponert over hvor god form jeg var i. Det er ikke vanlig at så overvektige er i så god form.
Andre sa at de ble flaue av å se meg på tredemøllen.
Når jeg var i Haugesund bestemte jeg meg for å kutte ut alt i livet mitt som laget negative tanker.
Jeg fikk en samtale med en prest som ga livet mitt litt perspektiv. Jeg fikk sørge over ting jeg har båret på.
Han fikk meg til å innse at jeg i mange år har vert sterk for alle andre enn meg selv.
Da jeg kom hjem fikk jeg tilbud om å begynne på Bailine. Jeg skulle bli testperson. Jeg hadde i mange år hatt lyst å prøve dette, men på grunn av økonomiske utfordringer hadde jeg ikke tillat meg selv å gjøre det.
Første time på Bailine skammet jeg meg. Jeg stod der i undertøyet mitt, de målte meg og veide meg.
Jeg kunne skreket så høyt at jeg hadde mistet stemmen. Så langt nede hadde jeg ikke vert på lenge.
Jeg fikk en 3 dagers rensekur som jeg startet dagen etter. Den kvelden spiste jeg alt jeg kunne finne.
De tre dagene var grusom! Hodepine, sult og negative tanker spredte seg i kroppen.
Da jeg kom tilbake til Bailine Mandagen etter hadde jeg gått ned noen kilo. Jeg jublet.
Så da var det over på lavkarbo. Jeg søkte opp oppskrifter, jeg laget så mye godt! hadde det ikke litt vondt engang.
Var mett hver dag. Spiste når det passet meg. Trente 5 dager i uken til blodet sprutet!
Vekten gik sakte nedover, å så litt opp. Sommeren kom. Telttur stod i fokus. Jeg laget unnskyldninger for meg selv hele veien.
Jeg kunne jo unne meg å spise det jeg ville på ferie. Jeg spiste godteri, brød og mye god mat på restaurant.
Jeg hadde det ikke bra med meg selv. Men jeg innså ikke hvor stor jeg var før jeg fikk se bildet min kjære tok av meg.
Jeg reiste hjem med store smerter i hele kroppen. Jeg hadde spist på meg mer problemer.
Ukene gik og jeg fortsatte på lavkarbo. Men følte at jeg satt bom fast!
Jeg lå i sengen en kveld etter en samtale med en venninne, hun hadde det så vondt. Hun ville ikke være syk lenger og visste at
kostholdt gjorde henne enda mer syk. Jeg lå der i sengen å bare håpet at det en dag kom en løsning for henne. At det en dag ville komme noe som ville få henne tilbake til den positive og glade venninnen hun var før.
Jeg våknet morgenen etter, slo på tv… der kom det… Hjernen din blokkerer vekttapet… hææææ….
Skyndet meg inn på nettet for å lese. Kjøpte boken som e-bok. Satt klistret i 2 dager med boken.
Så kom tankene, dette virker sikkert ikke… Jeg får det sikkert ikke til… Jeg kan jo prøve i dag, men i morgen kan jeg jo se hvordan det går… osv…
Jeg bestemte meg for å prøve 1 dag. Dagen etter gjorde jeg det samme…. til slutt bare gjorde jeg det.
Gikk i selskap til et familiemedlem, hadde bestemt meg for å kun drikke kaffe. Å det klarte jeg.
Dagene har gått, planen har fungert. Alle hjelpemidler i boken fungerte. Jeg fikk det jo til.
Jeg må jo fortsette å jobbe hver dag! Men jeg slipper å stresse med det. Jeg vet hvor mye jeg skal spise, og når eg skal spise. Jeg planlegger alt på forhånd. Jeg kan reise på tur til gamlebyen uten å sprekke. Det krever bare litt planlegging.
Selv om turen hjem holdt på å gå galt. Ungene ville på mac donalds og de kunne ikke lage salat uten pasta eller krutonger.
Etter hvert fant jeg en bensinstasjon med en salat jeg kunne spise. Da var jeg reddet fra å spise noe jeg ikke burde.
Dagene går og kiloenen forsvinner. Men boken har en plan for meg. Når jeg er i mål finnes det en plan for å bli der.
Å jeg tror at jeg kommer til å lykkes. For jeg har aldri holdt på med noe så gjennomtenkt og forsknings basert!
Sammensettingen av rett kosthold og #bailine treningen har betydd alt!
Har du noen gang lurt på hvordan sukker og mel lages? det har jeg. I boken #spisdegfri står det en bedre forklaring, men jeg skal gi deg noen her. Sukkeret kommer fra flere planter. De blir presset så sukkersaften kommer ut.
deretter blir sukker saften kokt inn og tørket. Deretter knuses sukkeret til fint eller grovt sukker.
Som vi i dag kjøper i butikken. Kornet blir tørket og malt til mel. Dette får en effekt på blodsukkeret som ikke er ønskelig.
Kroppen blir etter hvert så avhengig av disse stoffene at den sender alt mannskap ut for å få mer!
Hvis du sammenligner produksjonen av mel og sukker med narkotiske stoffer er det helt likt.
Du tar planten tar ut de stoffene du trenger og maler det til noe finere og mer konsentrerte produkter.
Mange vil si at dette ike er en god sammenligning. MEN det er det!
Mat avhengighet er ganske vanskelig å håndtere. Du må jo ha det hver dag for å leve.
Du sier ikke til en narkoman at de kan ta litt hver dag. Da blir de aldri nykter.
MAT må vi jo ha. Og det er ikke alle som blir avhengig av sukker og mel. Noen blir aldri avhengig av noe!
Men for de som blir det er det veldig vanskelig å stoppe. Det tar over hele livet deres.
De klarer nesten ikke å vente på neste “dose”. Men det går an å komme seg ut av det.
På samme måte som å slutte å røyke. Du må faktisk distansere deg fra det. Du må bestemme deg for at nå er det nok.
Du må innse at det ikke er muligheter for av og til. Du må ta et valg.
Når du går på en diett, for at den skal virke må du faktisk holde deg til den. Men hva når dietten inneholder
stoffer som trigger deg til å spise ander ting, ja da blir det vanskelig å følge den dietten! For kroppen vil ha det.
Den setter varmen opp sånn at du skal kjenne at nå må jeg ha den sjokoladen. Kroppen bryr seg ikke om at du jobber
med å gå ned i vekt. den vil bare ha det som gjør den lykkelig i de 10 min det tar å spise deg mett på det!
Ungene laget muffins
Jeg er sånn med brødmat og bakverk. Lukten av nystekte skillingsboller og sjokoladekake er himmelsk.
Noen ganger kan jeg lute det på mils avstand. Men jeg vet at det ikke er bra for meg!
Nå klarer jeg å motstå, men jeg hadde ikke mulighet til det for 3 mnd siden.
