Men noe jeg opplever for tiden er at jeg føler meg mer våken om morgenen. Jeg er mindre stresset og humøret er mer stabilt!
FROKOST DAG 59:
#Havregrøt med banan:
30g #havregryn og 200g #melk kokes sammen.
Tilsett banan.
Ja jeg deler mye frokoster med havregryn, grunnen er at havregryn inneholder mye av det du trenger for å mette magen om morgenen. Dette fører også til at sjansen for å ta noe enkelt og usunt mellom frokost og lunch minsker.
LUNCH DAG 59:
Tomatsuppe i farten:
Denne suppen tok meg 12 min å lage. Jeg hadde dårlig tid å måtte få i meg noe fort.
Kok eggene i 10 min.
Når eggene koker:
Kutt opp litt paprika og løk. Ha det oppi en gryte sammen med hakkede tomater og litt vann.
Kok det godt sammen, tilsett en buljong, salt og pepper.
Mos alt sammen med en stavmikser.
Denne kan tas med i en tett boks og varmes i mikroen eller spises kald.
#Fiskekaker med #rotmos:
Kutter opp #gulrot, #kålrabi og litt #selleri. Koker dette mørt og moser det med stavmikser, smakes til med salt og pepper.
Kutter opp det av #grønnsaker jeg ønsker og koker de møre.
En spiseforstyrrelse er jo en lidelse der du er sykelig opptatt av vekt som fører til alvorlige forstyrrelser i spising og atferd.
De fleste kjenner til anoreksi og bulimi, men overspising er ikke like omtalt som de to første.
Det vil jo ikke si at det er mindre alvorlig å være rammet av overspising.
#overspising kjennes igjen av raske og store inntak av mat. Dette uten kontroll og uten å kaste opp som ved bulimi.
Ofte kommer følelsen av skam og skyld. Dette kan føre til depresjoner, dårlig selvtillit og dårlig selvfølelse.
Utviklingen skjer ofte i sammenheng med å ikke ha kontroll over matinntaket, økende vekt, mestring av stress og vonde følelser.
Det er en avhengighet til mat.
Jeg har brukt mat som terapi hele livet.
Jeg har brukt det til å holde stresset nede, holde vonde følelser vekke, og å belønne meg selv.
Som 14 åring, hatet jeg kroppen min! Jeg ville bli like flott som alle de andre jentene.
Som 15 åring trodde jeg at grunnen til at kjæresten min ikke ville være sammen med meg var fordi at jeg var stygg og feit.
Så jeg måtte gjøre noe med det.
Jeg nektet å spise en periode, endte med at jeg besvimte på toalettet på skolen. Jeg skulket ikke den timen, men jeg
turte ikke å si at jeg hadde besvimt. Igjennom hele videregående kastet jeg opp alt jeg spiste.
Jeg visste jo at det var galt! Jeg ble tatt på fersken noen ganger. Å da fikk jeg så mye kjeft av klassevenninner!
Så jeg ble veldig flink på å skjule det. Jeg spiste i smug, ingen måtte se meg. Når jeg ble eldre forstod jeg jo at dette
ikke var en god ide! Men spise mønsteret mitt endret seg ikke. I mange år gikk jeg fra å spise mye i perioder, til lite
i andre perioder. Det hele ble endret til mye når jeg ble mor. Jeg hadde mye vonde følelser inni meg, Ikke i forhold til barnet,
men til meg selv og vekten min. Jeg hadde ingen kontroll, men jeg tenkte aldri så mye over det!
Jeg benektet at jeg hadde et problem.
Jeg var bare overvektig, så jeg måtte prøve alle slankekurer. 5 kurs med Grethe Roede… gikk ned 10 kilo.
Gikk opp 25 etter jeg sluttet. Da jeg fødte mitt tredje barn var jeg på mitt største.
Jeg klarte å gå ned 43 kilo på 6 mnd etter fødselen. Jeg gikk på lavkarbo. Men det var så kjedelig at jeg ga opp.
Så da gikk jeg opp 23 kilo… der har jeg vert i mange år… litt opp og litt ned…
Jeg har trent MYE! Jeg har testet 5-2 dietten, Juicekur, faste, lifesum, alle piller som finnes og kaloritelling.
Det virket en liten stund, men så plutselig hadde jeg ikke kontroll lenger. Som oftest på grunn av ting rundt meg som jeg ikke har hatt kontroll over, unødvendige problemer i livet.
Med #brigtlineeating eller #spisdegfri som det heter på norsk er jeg ikke redd for at jeg ikke skal lykkes.
Hjernen min sier ikke at jeg skal spise følelsene mine, den sier at det der er ikke min mat så du kan heller gråte det ut,
le det ut eller snakke det ut. Det viktige er den dialogen jeg har med meg selv.
Om jeg feiler så kan jeg ikke gi opp. Jeg må reise meg å fortsette. En dag om gangen, en topp om gangen.
Men etter mye prøving å feiling har jeg funnet mange gode løsninger.
Her er mine tips i dag.
SØNDAGS FROKOST DAG 58:
Omelett og stekte poteter:
Jeg visper bare sammen 2 egg, salt og pepper, steker ferdig kokte poteter og eggene,
vips så har jeg en nydelig søndags frokost.
På #lavkarbo tar du vekk potetene og bruker heler salat eller bacon til.
SØNDAGS LUNCH DAG 58:
Karbonader med stekte grønnsaker og salat:
Steker karbonadene på middels varme.
Kutter opp Gulrot, paprika, squash, blomkål, brokkoli og litt løk.
Steker dette i litt rapsolje. har litt salt og pepper over.
Bruker litt god salat og det jeg liker av grønt.
på #lavkarbo tar du vekk gulroten.
Får i kål med rotgrønnsaker:
Jeg legger kål og lammekjøtt lagvis i en kjele.
Tilsetter en god del salt og pepper.
Har over vann nesten til toppen av kjøttet.
Lar dette koke, skrur ned varmen til rett over middels å lar det koke i noen timer.
Kutter opp gulrot, sellerirot og kålrabi i staver å koker de til de er sånn passelig kokt.
På #lavkarbo kan du koke opp blomkål, selleri og søtpotet.
Til resten av familien koker jeg poteter å lager en hvit saus av kraften fra får i kålen.
Sausen: 50 g smør smeltes i en kjele, 50 g hvetemel tilsettes smøret. Når jeg har rørt inn melet har jeg i kraften og koker det opp under omrøring. Smaker det til med salt og pepper.
Maten passer til #brigthlineeating #spisdegfri og #lavkarbo
Når jeg gikk på Grethe Roede for 10 år siden hadde jeg #cravings hver dag. Gikk jeg på butikken å det luktet nystekte boller kunne jeg rive av meg huden før jeg var kommet meg ut av butikken. Hvis noen satte frem sjokoladekake… en sånn med deilig fyll inni… ja da kunne jeg bite meg til blods, før jeg tenkte… jeg kan jo unne meg det ene stykket… som ble til minst 3.
#Cravings oppstår når blodsukkeret er lavt, da pøser kroppen ut insulin i håp om at nå kommer det noe godt… er du da sliten, trøtt eller lei deg… ja da kan viljestyrken påvirkes og du klarer ikke å motstå fristelsen, eller tar noe som er lettvint.
Uansett hvor motivert du er til å følge et opplegg, så vil viljestyrkern bli satt på prøve.
Jeg har opplevd dette med alle #slanke opplegg jeg har prøvd tidligere.
På #lavkarbo kunne jeg spise kunstig sukker, så jeg erstattet alt av av godbiter med å lage lavkarbo kaker, vafler, konfekt og alt du kan tenke deg. Problemet var bare at kroppen min reagerte på samme måte som med ekte sukker.
Jeg fikk alike vel #cravings. Jeg ville ha mer. Jeg måtte jo finne erstatninger som jeg kunne
spise som ikke inneholdt karbohydrater.
For noen er ikke dette et problem. Men for meg ble det katastrofe.
Jeg har hatt store problemer med å si nei til ting jeg vet ikke er bra for meg. Eller å bare stoppe når det er nok.
Min kropp reagerer helt likt på kunstig sukker som på ekte sukker!
Husker jeg var 4 år, satt hjemme hos farmor. Hun hadde laget vafler med brunost, min favoritt.
Jeg hadde sikkert spist 10 hjerter med brunost før noen sa noe, men jeg klarte ikke å stoppe.
Jo flere beskjeder jeg fikk om at nå var det nok, jo mer ville jeg spise. Jeg hadde rett og slett ingen kontroll.
Jeg klarte ikke å kjenne at nå er jeg mett så nå må jeg stoppe.
MEN
56 dager på #brigthlineeating har virkelig forandret ALT.
Jeg har nesten aldri #cravings. Sant skal sies at jeg har kjent på det noen ganger.
En fredags kveld når ungene hadde fått poppcorn… den lukten er så sterk at jeg måtte
snakke hardt til meg selv. Eller en lørdag når sjokoladen ser på meg fra godteposen til datteren min.
Noen spør meg hva jeg ser til meg selv for å unngå å gå i fellen… jeg sier at det der er ikke min mat, eller
at det der er ikke bra for meg. Ja det fungerer. prøv selv. Men hovedgrunnen til at det virker er nok at jeg har
holdt meg unna mel og sukker så lenge nå, at det faktisk ikke frister lenger.
Jeg kjenner ikke lenger trangen etter å fylle magen med mat jeg vet ikke er bra for meg. Jeg kan gå inn på en butikk uten
å kjøpe noe jeg ikke trenger, å jeg kan gå i selskap der det blir servert kake uten å være den første til å hive meg over de!
Jeg rører de rett og slett ikke. Folk spør meg ” hva gjør du på da?” Jeg tar meg en kopp kaffe og vann. Jeg snakker med folkene der, for når jeg ikke er så opptatt av å få i meg mest mulig godsaker, har jeg tid til å prate med de andre!
Dette hadde ikke fungert for 3 mnd siden. Hvordan jeg vet det… jo fordi at jeg da ville tatt en liten bit, kjøpt en erstatning
eller endt opp med å tømme skaper og skuffer før jeg hadde kjeftet på meg selv for å ødelegge alt for meg selv.
Jeg har også merket at ting rundt meg påvirker hvor viljesterk jeg er. Har jeg sovet dårlig, trent for mye eller
brukt all energien min på å diskutere med minstemann om hvilken klær som er forsvarlig å ha på seg.
Jo mer som skjer i livet mitt, jo mer sårbar blir jeg for å ta dårlige valg.
Så for å minske sjansen for at jeg tar et dårlig valg med maten, ja så planlegger jeg alt kvelden før.
Jeg gjør også en avtale med meg selv at jeg skal følge planen min. dette ville ikke fungert tidligere.
Vi har kanskje mer kunnskap om hva som skal til for å gå ned i vekt enn det veldig mange andre vekt grupper har.
Men hvorfor får vi det ikke til da? noen vil ikke ned i vekt, de er fornøyd med seg selv som de er, er det noe galt med det?
Andre har prøvd alt! å ingen ting virker. Da kan det være at hjernen faktisk blokkerer #vektnedgang. Hvorfor gjør den det?
Jo, for den ønsker å være på det høyeste kroppen har vert før. Den jobber mot å være der hele tiden.
Hjernen tror at nå er det krisetillstander, om den ikke får mat nok til at vekten opprettholdes på det høyeste.
Da går den i alarmberedskap, å stenger ned alt! senker forbrenningen, pøser ut insulin som gjør at du har lyst på noe godt
og får humøret ditt til å svinge som berg og dalbaner!
SÅ hva er løsningen på problemet? forskere har i flere tiår prøvd å finne ut hva som er løsningen.
Det viser seg at den tilfredstillelsen med å spise sukker og mel påvirker stoffer i kroppen som gjør prosessen med å gå ned i vekt vanskeligere enn man skulle tro. Vi er totalt avhengig!
DA er det jo ikke rart at så mange sliter med overvekt. Vi har jo ikke en sjanse til å bekjempe dette uten å kutte ut sukker og mel.
For mange er dette så vanskelig at de ikke vil gjøre det, å det er helt greit. For andre er det nok å bare lage en regel for seg selv,
om å ikke spise hvit mel og søtsaker. For meg er det ikke et alternativ å spise litt av det.
Jeg er så mottagelig at jeg ikke klarer å fungere med sukker og mel i kroppen!
Jeg kan kjøre kilometer etter kilometer for bakverk.
Jeg kan tråle kokebøkene for å finne noe å lage, bare for å stoppe hjernen min fra å skrike etter mat.
Dette har vi ikke kontroll over! Så vi er ikke #feit og #dum. Vi vet hva som skal til, men hjernen stopper oss.
For ca 8 år siden gikk jeg på en kur som heter NOKA. Den bestod av sjokolade barer og shakes.
Jeg følte meg sulten hele tiden. Jeg klarte nesten ikke å få ned denne maten. Men jeg var fast bestemt på å klare dette.
I 2 uker klarte jeg å lide meg igjennom denne kuren. Helt til jeg var på fest hos et vennepar av meg. Alle skulle ut å kjøpe
nattmat. Hamburger og pommes… Inni meg bare klikket det! Hvorfor skulle alle andre kunne kose seg med god mat,
å så måtte jeg sitte det å lide og sulte. Jeg visste jo at om jeg spiste en hamburger så ville jeg ødelegge alt.
Men stemmen inni meg som skrek GJØR DET! Den var høyere enn fornuften. Så jeg endte opp med hamburger,
NOKA dietten var avsluttet!
Neste gang du treffe på en overvektig så ikke døm de, ikke si at den buksen vil aldri passe deg eller spør om de trenger all den sjokoladen, isen eller chipsen. De vet det!
Jeg har opplevd at folk synes det er ekkelt å trene ved siden av meg på treningssenteret.
Ja det disser og det ser ikke bra ut, jeg vet jo det.
Men jeg er der for å gjøre noe med problemet mitt. Motiver oss heller! Si noe fint. Vi smitter ikke noen.
Har vi først klart å jobbe med oss selv så mye at vi har klart å komme oss på et treningssenter, ja da har vi kommet langt.
Kom heller med råd og tips, ikke fortell oss alt vi gjør feil.
