Kjære leser.

Nå nærmer det seg Halloween og jul. Butikkene setter ned prisene på godteriet og fyller opp hylle etter hylle

med godsaker som frister store og små.

Annonsørinnhold

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

Som om det ikke er vanskelig nok fra før å ha med seg barn på butikken uten å gi etter for godteri mas.

Men er det så nødvendig å legge det til rette for at alle som bare skal ha grønnsakene og melken sin 

bare ikke skal kunne klare å stå i mot å kjøpe det de egentlig ikke bør kjøpe.

Det ender jo bare med at de som er lite viljesterke faktisk ikke klarer å motstå.

Jeg sier ikke at de ikke skal ha sånne ting i butikken, men hva er det med at det bogner over av 

alle tenkelige godsaker i hele butikken rundt helligdager.

En bekjent av meg som også prøver å gå ned i vekt på grunn av sykdom, gruer seg hvert år til dette.

Denne personen ryker utpå gang på gang! Fristelsene blir for store. 

Problemet er ikke viljen, for den er større enn du kan tenke deg. Problemet er at etter en lang dag på jobb,

skrikende unger og en sulten mage så er det ikke mye igjen av viljestyrken til  å ikke spise noe kjapt og usunt.

Hvis en liten ting har gått galt den dagen, vil personen automatisk tiltrekkes butikken for å spise følelsene.

Å da er ikke valget vanskelig når alt bare serveres under nesen.

Jeg skulle på butikken en tur å kjøpe noen bananer. Jeg måtte kave meg igjennom store mengder smågodt 

som var satt i hele området før kassen. Jeg ser skiltet 7 kr pr hekto…. hvordan er det mulig?

Bananene mine kostet 52 kr…. godteriet ville blitt billigere å kjøpe…

Selv om jeg valgte riktig denne gangen, så forstår jeg hvorfor folk ikke klarer å motstå.

Frukten luktet ikke i hele butikken, det som luktet var bakverket og smågodtet. 

Butikkene gjør jo dette bevisst for å selge mer.

Når du går forbi sender hjernen signaler om at det det er søtt, godt og enkelt. Kan ikke du bare ta en bit?

Når jeg hører hva hjernen min vil at jeg skal gjøre så sier jeg klart og tydelig at “det der er ikke min mat”.

Det er jo jeg som bestemmer. 

For mange (ikke alle) vil det aldri fungere å si nei til noe usunt og enkelt, sånn uten videre.

De vil gi etter, uansett hvor mye de jobber med seg selv. Noen tenker “bare denne gangen”.

Noen tenker “jeg starter på nytt på mandag”. Hvorfor gjør vi dette? Har det en sammenheng med at vi gir 

kroppen så mye sukker og mel at når den ikke får det gir den klare og tydelige konsekvenser til kroppen,

sånn at vi skal gi etter! Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg har selv erfart at etter over 60 dager uten

noen form for mel, sukker eller søtt så klarer jeg å si nei mer klart og tydelig enn noen gang.

Hjernen min driver ikke å ødelegger for meg lenger heller. Den prøver ikke å lure meg så ofte som før.

Kunne jeg gått på butikken uten å bli nedsnødd av ting jeg vet ikke er bra for meg hadde jobben blitt lettere!

Men det valget har jeg ikke, så da må jeg finne andre måte å bekjempe fienden på.

Foreløpig har jeg lykkes. En dag om gangen.

Noen tanker fra J