Kjære leser.
Folk sier mye fint til meg for tiden.
Problemet mitt er jo at jeg går rundt å føler at jeg har vert stygg i 32 år!
At jeg ikke ble god nok før jeg gikk ned i vekt.
At jeg ikke betydde noe før jeg ble 26 kilo mindre.
Noen litt spydige kommentarer blir det alltid når jeg laget en blogg for å dele min reise.
Noen synes at jeg er forkastelig.
Noen mener at det jeg gjør ikke virker.
Noen mener at jeg er for overvektig enda til å legge ut om hvor flink jeg har vert.
Noen bare roser meg for innsatsen, med en bismak.
JEG ER IKKE PERFEKT!
Nei virkelig ikke. Jeg gjør feil som alle andre.
Har jo feilet alt jeg har prøvd tidligere.
Jeg trente 5-6 dager i uken….
Det var ikke snakk om en eneste rolig økt!
Jeg trodde det var nøkkelen. Men det var det ikke.
Vektnedgang min har med maten å gjøre. Treningen er for å styrke kroppen og holde den frisk.
Spørsmålet jeg har fått 100 ganger nå…. Hvorfor teller du ikke bare kcal og trener mer da?
Det virker ikke for min hjerne. Jeg må fokusere på hvor mye jeg spiser og hva.
Jeg må holde meg unna mel og sukker. Som trigger meg til å gjøre unntak fra planen.
Jeg har prøvd så mange ganger tidligere å telle kcal og trene mer. Det går ikke for meg.
Jeg forstod ikke hva som var galt med meg.
Ikke før jeg leste boken “spisdegfri”
Nå vet jeg hva som var galt! Hva jeg gjorde galt. Og hva løsningen var.
Jeg har enda ikke gått på en smell. Noe jeg forventet i løpet av de første 14 dagene.
Jeg har holdt mine klare grenser.
Jeg har bommet litt noen ganger. Men da har det vert ubevisst.
Og snakk om mender salat og grønnsaker.
Men når folk sier at jeg er så fin nå, ja da sitter jeg med følelsen av at det som er fint
det er en slankere modell av meg selv.
Hva sier det til unge jenter med selvtillits problemer?
Jeg mener at så lenge DU er fornøyd med deg selv og din størrelse, skal ingen,
INGEN fortelle deg at det ikke er fint.
Selv om jeg går ned i vekt bevisst nå, så er det hovedsakelig for å bli friskere,
slankere er bare med på kjøpet.
LOVE U ALL J
