Kjære leser.
Vi har alle noen tradisjoner innen mat.
Advent er ofte forbundet med mye baking av julekaker og god mat.
Men for oss som sliter med vekten er det et mareritt hvert år.
Hvordan er det mulig å slutte med tradisjoner vi har hatt i mange tiår.
Nei jeg mener at vi skal følge tradisjoner. Men det handler om hva vi tillater oss selv.
Jeg tillater meg selv ikke en liten smakebit engang.
Da jeg vokste opp hadde jeg mormor som bakte lefser og andre godsaker.
Min farmor laget kringler og tørre vafler.
Jeg satt på benken å fulgte med. Når jeg ble stor nok til å være med,
så lærte jeg teknikker og lure løsninger.
Det var årets høydepunkt å lage kringler sammen med farmor.
Det fortsatte helt til jeg ble voksen.
Husker fortsatt siste julen jeg satt ved kjøkkenbordet hjemme hos
farmor og farfar å trillet ut kringler. Bare noen år etter mistet vi vår kjære farmor.
Men tradisjonene har vi tatt vare på.
Så det er viktig å videreføre disse tradisjonene i familien.
Jeg har med meg barna på kjøkkenet. De smaker og spør hele veien.
Som jeg gjorde som barn.
Det å skape trygghet rundt mat er viktig.
Jeg kunne selv spise to bokser tørre vafler i et jafs.
Men jeg hadde dårlig samvittighet etterpå.
Det ønsker jeg ikke for mine barn. Et forholdt til mat som noe positivt er viktig.
Selv om jeg ikke spiser disse rettene så er det ikke noe som klarer
å rive meg ut av tradisjoner.
Noen vil spør seg om det er mulig å ikke la seg friste, ja det er det.
Jeg har et mål, å det målet er så nært. Da kan jeg ikke la meg frist.
Ha en fin dag videre.
Nå reiser jeg på jule besøk noen dager.
Klem J
