Kjære leser.

Jeg har i ukesvis gruet meg til desember. 

Jeg er vokst opp i et hjem med julekake tradisjoner.

Dette har blitt mitt første år uten. Første år noen sinne!

Hvordan skulle dette gå? Hvordan skulle jeg klare meg uten julekaker?

Kunne jeg bake med barna mine?

Ja jeg kan bake med barna uten å la meg friste for mye.

Men det er nok kun fordi at jeg ikke ser på det som en del av mitt kosthold.

Jeg har funnet fred med at det ikke er nødvendig at jeg smaker på det.

Nå har jeg ikke bakt så veldig mye da. Men det er en bevisst avgjørelse for meg.

Jeg skal ikke utsette meg selv for fristelser jeg vet at vil gi meg problemer.

Selv om lussekatter er det beste jeg vet, så er jeg stolt av å ikke ha smakt en bit.

Jeg har hele mitt voksene liv bakt alle sorter jeg kunne komme på.

I år hadde jeg bestemt at jeg skulle kjøpe ferdig.

Men jeg bare litt siden vi får allergikere på besøk.

Litt godt å se at det jeg leste i boken om hjernen som omstiller seg, at det virker.

Hvis du hadde spurt meg for 3 mnd siden hadde jeg sagt at jeg var skadet for livet!

Det hadde ikke vert mulig å se for seg en jul uten å la seg friste. MEN DET VIRKER!

Min mat er planlagt, men jeg stresser ikke med det. Det går automatisk det.

Som å pusse tenner morgen og kveld.

Ha en fin desember dag!

Klem J