Kjære leser.

#Cravings…. noe drit! En helt idiotisk oppfinnelse! Noe vi ikke har kontroll over… eller har vi det?

Når jeg gikk på Grethe Roede for 10 år siden hadde jeg #cravings hver dag. Gikk jeg på butikken å det luktet nystekte boller kunne jeg rive av meg huden før jeg var kommet meg ut av butikken. Hvis noen satte frem sjokoladekake… en sånn med deilig fyll inni… ja da kunne jeg bite meg til blods, før jeg tenkte… jeg kan jo unne meg det ene stykket… som ble til minst 3.

#Cravings oppstår når blodsukkeret er lavt, da pøser kroppen ut insulin i håp om at nå kommer det noe godt… er du da sliten, trøtt eller lei deg… ja da kan viljestyrken påvirkes og du klarer ikke å motstå fristelsen, eller tar noe som er lettvint. 

 Uansett hvor motivert du er til å følge et opplegg, så vil viljestyrkern bli satt på prøve.

Jeg har opplevd dette med alle #slanke opplegg jeg har prøvd tidligere.

På #lavkarbo kunne jeg spise kunstig sukker, så jeg erstattet alt av av godbiter med å lage lavkarbo kaker, vafler, konfekt og alt du kan tenke deg. Problemet var bare at kroppen min reagerte på samme måte som med ekte sukker.

        

Jeg fikk alike vel #cravings. Jeg ville ha mer. Jeg måtte jo finne erstatninger som jeg kunne

spise som ikke inneholdt karbohydrater.

For noen er ikke dette et problem. Men for meg ble det katastrofe. 

Jeg har hatt store problemer med å si nei til ting jeg vet ikke er bra for meg. Eller å bare stoppe når det er nok.

Min kropp reagerer helt likt på kunstig sukker som på ekte sukker!

 

Husker jeg var 4 år, satt hjemme hos farmor. Hun hadde laget vafler med brunost, min favoritt.

Jeg hadde sikkert spist 10 hjerter med brunost før noen sa noe, men jeg klarte ikke å stoppe.

Jo flere beskjeder jeg fikk om at nå var det nok, jo mer ville jeg spise. Jeg hadde rett og slett ingen kontroll.

Jeg klarte ikke å kjenne at nå er jeg mett så nå må jeg stoppe. 

 

MEN

56 dager på #brigthlineeating har virkelig forandret ALT.

Jeg har nesten aldri #cravings. Sant skal sies at jeg har kjent på det noen ganger.

En fredags kveld når ungene hadde fått poppcorn… den lukten er så sterk at jeg måtte 

snakke hardt til meg selv. Eller en lørdag når sjokoladen ser på meg fra godteposen til datteren min.

Noen spør meg hva jeg ser til meg selv for å unngå å gå i fellen… jeg sier at det der er ikke min mat, eller 

at det der er ikke bra for meg. Ja det fungerer. prøv selv. Men hovedgrunnen til at det virker er nok at jeg har 

holdt meg unna mel og sukker så lenge nå, at det faktisk ikke frister lenger.

Jeg kjenner ikke lenger trangen etter å fylle magen med mat jeg vet ikke er bra for meg. Jeg kan gå inn på en butikk uten 

å kjøpe noe jeg ikke trenger, å jeg kan gå i selskap der det blir servert kake uten å være den første til å hive meg over de!

Jeg rører de rett og slett ikke. Folk spør meg ” hva gjør du på da?” Jeg tar meg en kopp kaffe og vann. Jeg snakker med folkene der, for når jeg ikke er så opptatt av å få i meg mest mulig godsaker, har jeg tid til å prate med de andre!

Dette hadde ikke fungert for 3 mnd siden. Hvordan jeg vet det… jo fordi at jeg da ville tatt en liten bit, kjøpt en erstatning 

eller endt opp med å tømme skaper og skuffer før jeg hadde kjeftet på meg selv for å ødelegge alt for meg selv.

Jeg har også merket at ting rundt meg påvirker hvor viljesterk jeg er. Har jeg sovet dårlig, trent for mye eller

brukt all energien min på å diskutere med minstemann om hvilken klær som er forsvarlig å ha på seg. 

Jo mer som skjer i livet mitt, jo mer sårbar blir jeg for å ta dårlige valg. 

Så for å minske sjansen for at jeg tar et dårlig valg med maten, ja så planlegger jeg alt kvelden før. 

Jeg gjør også en avtale med meg selv at jeg skal følge planen min. dette ville ikke fungert tidligere.

Men merkelig nok så gjør det, det nå.

Jeg er nok hjernevasket!

klem J