OVERSPISING, ER DET EN SPISEFORSTYRRELSE?

Kjære leser.

Er overspising en spiseforstyrrelse? spør mange seg.

JA det er det. Men hva er #overspising ?? tenker du kanskje?

 

En spiseforstyrrelse er jo en lidelse der du er sykelig opptatt av vekt som fører til alvorlige forstyrrelser i spising og atferd.

De fleste kjenner til anoreksi og bulimi, men overspising er ikke like omtalt som de to første.

Det vil jo ikke si at det er mindre alvorlig å være rammet av overspising.

#overspising kjennes igjen av raske og store inntak av mat. Dette uten kontroll og uten å kaste opp som ved bulimi.

Ofte kommer følelsen av skam og skyld. Dette kan føre til depresjoner, dårlig selvtillit og dårlig selvfølelse.

Utviklingen skjer ofte i sammenheng med å ikke ha kontroll over matinntaket, økende vekt, mestring av stress og vonde følelser. 

Det er en avhengighet til mat.

 

Jeg har brukt mat som terapi hele livet.

Jeg har brukt det til å holde stresset nede, holde vonde følelser vekke, og å belønne meg selv.

Som 14 åring, hatet jeg kroppen min! Jeg ville bli like flott som alle de andre jentene.

Som 15 åring trodde jeg at grunnen til at kjæresten min ikke ville være sammen med meg var fordi at jeg var stygg og feit.

Så jeg måtte gjøre noe med det.

Jeg nektet å spise en periode, endte med at jeg besvimte på toalettet på skolen. Jeg skulket ikke den timen, men jeg

turte ikke å si at jeg hadde besvimt. Igjennom hele videregående kastet jeg opp alt jeg spiste.

Jeg visste jo at det var galt! Jeg ble tatt på fersken noen ganger. Å da fikk jeg så mye kjeft av klassevenninner!

Så jeg ble veldig flink på å skjule det. Jeg spiste i smug, ingen måtte se meg. Når jeg ble eldre forstod jeg jo at dette 

ikke var en god ide! Men spise mønsteret mitt endret seg ikke. I mange år gikk jeg fra å spise mye i perioder, til lite 

i andre perioder. Det hele ble endret til mye når jeg ble mor. Jeg hadde mye vonde følelser inni meg, Ikke i forhold til barnet, 

men til meg selv og vekten min. Jeg hadde ingen kontroll, men jeg tenkte aldri så mye over det!

Jeg benektet at jeg hadde et problem.

Jeg var bare overvektig, så jeg måtte prøve alle slankekurer. 5 kurs med Grethe Roede… gikk ned 10 kilo. 

Gikk opp 25 etter jeg sluttet. Da jeg fødte mitt tredje barn var jeg på mitt største.

Jeg klarte å gå ned 43 kilo på 6 mnd etter fødselen. Jeg gikk på lavkarbo. Men det var så kjedelig at jeg ga opp.

Så da gikk jeg opp 23 kilo… der har jeg vert i mange år… litt opp og litt ned… 

Jeg har trent MYE! Jeg har testet 5-2 dietten, Juicekur, faste, lifesum, alle piller som finnes og kaloritelling.

Det virket en liten stund, men så plutselig hadde jeg ikke kontroll lenger. Som oftest på grunn av ting rundt meg som jeg ikke har hatt kontroll over, unødvendige problemer i livet.

Med #brigtlineeating eller #spisdegfri som det heter på norsk er jeg ikke redd for at jeg ikke skal lykkes. 

Hjernen min sier ikke at jeg skal spise følelsene mine, den sier at det der er ikke min mat så du kan heller gråte det ut,

le det ut eller snakke det ut. Det viktige er den dialogen jeg har med meg selv. 

Om jeg feiler så kan jeg ikke gi opp. Jeg må reise meg å fortsette. En dag om gangen, en topp om gangen.

Klem fra J

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg