Dag 2:
Det er så ufattelig vondt å gå fra å være et forbilde for å gå ned i vekt med sunn mat, til å plutselig ikke mestre det lenger.
I snart 4 år har jeg holdt på med denne kostholdsendringen.
Det siste året har jeg slitt veldig med å rettferdiggjøre måten jeg spiser på. Det har blitt mange grå hår og mange tårer.
Jeg har lyst å være som alle andre normale mennesker. Jeg har lyst å spise når jeg er sulten. Jeg har lyst å spise som alle andre.
Mitt problem er da, at jeg da velger en høyere vekt enn det som er bra for meg.
Jeg mister kontrollen på maten og maten kontrollerer livet mitt.
Det er vondt å godta at jeg er nødt til å spise som jeg gjør resten av livet, for å beholde vekttapet.
Men den friheten jeg hadde for ett år siden, den friheten som ikke definerte livet mitt gjennom mat, den søker jeg igjen. Jeg vet at det er mulig, jeg har gjort det før.
Selv om jeg ikke har rørt sukker/søtstoff eller mel på nesten 4 år, så rotet jeg til mine klare grenser med «lovlig» mat. Bare mer og oftere enn jeg skulle.
Og det er her jeg må gripe fatt i problemet. For jeg vet så inderlig godt hvordan dette gjøres. Nå må jeg bare følge mine klare grenser og min plan, så lykkes jeg med å gå ned de ekstra kiloene dette året har kostet meg.
En dag om gangen, et pust om gangen.
Frokost:
Chiapudding:
0,5 oz chiafrø
1 oz havregryn
3 oz yoghurt naturelle
3 oz melk
6 oz ananas
Blandes i en tett boks og står i kjøleskapet over natten.
Lunsj:
Middag:
10 oz løk, gulrot, paprika, kinakål, selleristang.
4 oz pølse
Stek alt godt sammen i 1 ss smør.
Beste hilsen Jeanette
Skjønner deg så godt. Synes det er ille nok bare å mislykkes over for meg selv og venner og bekjente, må være enda verre når man er en person som har stått frem og er et forbilde og en coach for andre. Sender deg gode vibes og lykke til med ny giv!
Synes det er veldig synd at en må jobbe sånn med å forsvare egne matvalg overfor andre. Det er strengt tatt ingen andres sak. Og samtidig er det ofte de samme som direkte el indirekte bebreider en for å være for tjukk. Henger ikke på greip akkurat det der. 🙈
Hei. Jeg er så enig med deg. Jeg har alltid stukket meg ut ved å bære den tykke, nå sikker jeg meg ut for å være den som spiser «unormalt». I lengden tærer dette veldig på viljestyrken.
Men jeg er sterkere enn dette. Og det vet jeg. Nå skal jeg hente meg inn på rett spor!
Takk ❤️
Mulig du mente mest det å rettferdiggjøre matvalgene dine ovenfor deg selv, men tenkte likevel på det at det er så vanskelig å spise på en annen måte enn andre.
hei du har gjort en god jobb, og du kommer deg forbi denne kneika også Ønsker også ofte at jeg bare kunne spise som andre og som jeg vil, men det kan vi ikke. Jeg søker mest mulig sosial støtte ( fra andre i samme situasjon) for å greie linjene. Prøver også å se hvor jeg er mentalt når jeg får veldig lyst på alt mulig. Jeg har slutta med skam fra nyttår 2021. Kan anbefales. Ikke gi opp, stor klem fra meg.
Takk for fine ord. Dette får jeg til. Jeg fokuserer mye på at hvis jeg spiser som alle andre, da blir jeg dårlig og har det ikke bra. Og jeg vil gjerne ha det bra ❤️