BYTUR

Kjære leser.

I over ett år nå har jeg vert mye svimmel.

Så i dag fikk jeg en grundig sjekk i byen.

Ingen ting galt, ingen forklaring på hva det er.

Men Svimmelhet er visst et symptom i

fibromyalgi universet.

Heldigvis er det blitt mye bedre over tid.

Så jeg satser på at alt er bra.

Det positive er at jeg har spist vekk hodepinen.

Hodepinen som har plaget meg i snart 2 år. 

I dag utforsket vi restauranter i byen.

Det er faktisk en del plasser vi kan spise.

Barna som hadde skolefri, ville på Egon.

Der hadde de mange forskjellige salater.

Noe jeg ble veldig glad for.

Det har vert min største frykt, å ikke kunne spise

andre plasser enn hjemme. Men det gikk strålende.

 

FROKOST DAG 249:

Havregrøt:

1 oz havregryn.

1 oz linfrø.

4 oz melk.

Litt vann.

6 oz banan og litt kanel.

 

LUNSJ DAG 249:

Cobb salat:

Her måtte jeg ta vekk litt proteiner.

Men dette var jo et godt og bra SDF måltid.

 

MIDDAG DAG 249:

Grillet laks i folie:

Da vi kom hjem fra byen satte vi grillen i gang.

(evig takknemlig for gassgrill)

Jeg pakket inn laksefileter uten skinn og bein

i aluminiumsfolie, Krydret med sitronpepper og salt.

Med en lite ts rømme på toppen.

Grillet disse i ca 12 min.

Laget mos av frosne erter og kokte gulrøtter.

Da ble det slik:

4 oz grillet laks.

6 oz erter.

4 oz kokte gulrøtter.

2 ts rømme.

 

Klem J

 

#spisdegfri #brightlineeating #lettereliv #livsstilsendring 

#grilling #laks #spiseute #lykkelig #frihet

2 kommentarer
    1. Hei, Jeanette. Det høres jo nervepirrende ut å skulle spise ute, synes jeg. Men så bra at det gikk bra, da. Hadde du med deg vekta eller tok du det på øyemål? Og hva gjorde du med de ekstra proteinene? Hilsen nykommer i dette universet:-)

    2. Ragnhild Margretha: Hei Ragnhild. Det gikk veldig fint. Jeg er så glad for at jeg turte.
      Jeg tok det på øyemål. Jeg vet at 1 egg er halve protein porsjonen, så ungene fikk rundstykkene jeg fikk servert med salaten, med egg og bacon på. Beholdt litt egg selv, kyllingen og litt av osten. Jeg begynner også å kjenne på magen når den er mett, noe jeg ikke har gjort før. Så nå vet jeg hvor mye mat jeg faktisk klarer å spise.
      Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg