Kjære leser.
Siden 14 års alderen har jeg slanket meg. for å passe inn i den perfekte verden.
Jeg har som tidligere skrevet, prøvd det meste som finnes, om ikke alt!
Vekten har med mat og gjøre, det forstår de fleste. Men det de ikke forstår er at hjernen har en evne til å stoppe alt!
Det er jo ikke fornuftig, men det er vitenskaplig bevisst at hjernen blokkerer vektnedgangen med å lure oss.
Den gir signaler om at du ikke er mett når du egentlig er det. Den svekker viljestyrken din.
Og sender ut saboterende meldinger om at du må få i deg mer, ellers DØR du NÅ!
Jeg har brukt utallige tusener på slankemidler. 5 Grethe roede kurs! det er dyrt!
Hjalp det? NEI. Der kunne jeg spise vanlig mat. Jeg spiste grovbrød, jeg spiste vafler, jeg unnet meg kake og superchips.
PÅ 5-2 spiste jeg minimalt 2 dager i uken og spiste normalt de andre dagene.
På lavkarbo spiste jeg 20- 50g karbohydrat for dagen.
MEN det fungerte ikke jeg gikk på smell etter smell! Jeg jobbet intenst, men med en gang jeg ble utfordret
så ble gamle mønster min venn.
Lavkarbo er det eneste som neste har fungert, men jeg lagde så mye sukkerfri godis at jeg blir flau.
Når jeg kvittet meg med mel og sukker/søtt fra kosten begynte jeg å se hva jeg holdt på med!
Tankene ble klarere og dopaminet i hjernen ble normalt!
Mange sier at det er så ekstremt å bare spise 3 måltider for dagen. De sier også at da vil jo forbrenningen gå ned….
Men det er jo sånn at de første dagene er det litt uvanlig å spise sånn! Men etter hvert så blir det en vane!
Nå kunne jeg ikke spist på en annen måte. Forbrenningen går ikke ned. Jeg spiser godt planlagte måltider hver dag som gir kroppen det den trenger å jobbe med. Mellom måltidene gir jeg magen pause til å jobbe seg igjennom det jeg har spist før jeg fyller på mer. Det er jo fornuftig, det er jo ikke ekstremt!
Folk har sagt til meg at det er så enkelt for meg som går hjemme å lage så mye god mat….
Jeg går hjemme ja. Jeg har i 4 år vert så syk at jeg i perioder ikke klarte å ta meg av meg selv.
Jeg sliter MYE med utmattelse. Noe som igjen fører til at jeg ikke klarer å lage den gode maten jeg ønsker.
Å så kommer smertene, som jeg lever med hver dag, men som ikke skal få knekke meg!
Ja jeg går hjemme, men jeg har mange dager nok med å ta meg av meg selv.
Egentlig så skulle jeg ønske at jeg var i jobb. Jeg har et stort ønske om det!
Når du ikke har noen av dine venner eller bekjente i nærheten, å bare går rundt med unger, plikter og
behandlinger, da ønsker du å komme deg i jobb for å være sosial med andre mennesker.
Så jeg er ikke heldig som ble syk og måtte gå hjemme!
Men jeg har kjøkkenet i nærheten til å lage god mat!
Håper du får en nydelig dag!
Klem J