Kjære leser.
JEG HATER FIBROMYALGI!
Det er min veste fiende! Den kommer uventet og helt plutselig. Den tar over livet.
Den bestemmer hvordan jeg skal gjøre ting hver dag!
Den suger ut alt av energi i kroppen, å etterlater meg helt tom for krefter.
Hva er vitsen med en sykdom som gjør at bare å åpne en melkekartong blir det vanskeligste i verden??
Hvordan skal jeg kunne klare meg i jobb når denne sykdommen skal ta over kroppen og styre meg som
om jeg ikke skulle hatt noen form for innflytelse.
Når den slipper litt taket å lar meg være meg selv, da bare lurer den meg.
Den slipper kun taket for å så gi meg dobbelt opp av alt dagen etter.
De dagene som er bra utnytter jeg til det fulle.
Og hvorfor i all verden skal jeg hele tiden ha så vondt en plass? hva er visten med det?
Hvis jeg spiser litt sukker eller mel vil denne sykdommen kvele meg langsomt!
Det finnes ingen mening i med denne sykdommen.
Å lære seg å leve med smerter og utmattelse er ikke noe jeg føler er greit i hvert fall!
Men sykdommen er ikke dødelig, å heldigvis for det.
Men jeg må dø med den.
Det sies at sykdommen blir bedre med årene, men jeg er 31 år… 31 ÅR…
Det er her og nå jeg vil leve. Jeg vil ikke miste ett minutt med barna mine.
Jeg vil ikke la noe så håpløst suge livet ut av meg!
Men ser du meg ute ja da har jeg enten en god dag eller så skjuler jeg hvordan jeg har det,
til jeg har kommet meg trygt hjem.
Som et klokt hode sa til meg en gang. Jeg later ikke som om jeg er syk, jeg later som jeg er frisk.
J
Denne sykdommen er noe svineri. Er lei jeg også <3 håper du får noen kjempe fine dager innimellom <3
Cecilie kristiansen: Tusen takk for det.