Kjære leser.

Tidligere har jeg skrevet om livstilsendring. I dag vil jeg fortelle litt om hva det vil si.

Vi kaller ofte det for en livstilsendring når vi skal gå ned i vekt, men det som er enda viktigere er den endringen vi gjør inni oss.

Det vi gjør med den indre dialogen er viktigere enn noe annet. 

Snakker vi negativt til oss selv, vil vi ikke kunne gjøre de rette valgene. Vi må snu ordene til noe positivt.

Jeg sier ikke at “jeg ikke kan spise ting” lenger, jeg har snudd det til at “jeg ikke spiser sånt lenger”.

Forskjellen er at når jeg sier at jeg ikke kan spise det, blir det som om jeg ikke får lov å spise det.

Men når jeg sier at jeg ikke spiser det, så sier jeg at av fri vilje spiser jeg ikke sånt.

En annen ting jeg har oppdaget er at jeg i denne prosessen har endret personlighet i forhold til mat.

Før kunne jeg ikke se for meg et selskap uten å kose oss med mat. 

Julen handler jo om mat for meg, hvordan skulle jeg klare meg igjennom den tiden uten å spise noen ting utenfor planen?

Nå synes jeg det er mye viktigere å være sammen å ha det kjekt sammen, enn hva vi skal spise.

Plutselig har jeg oppdaget nye ting med mennesker, fordi at jeg nå ikke sitter med ansiktet tykt ned i et matfat!

MAT MÅ VI JO HA. Ja mat må vi ha, men vi må ikke bruke den på feil måte. 

Som liten kan jeg huske at når jeg var lei meg fikk jeg en kjeks i trøst.

Mine foreldre tenkte nok aldri at det var noe problem. Men det ble jo et problem når kjeksen ble trøst for andre vondter.

Det å lære å takle følelse med mat er farlig. Det kan lett bli et mønster du ikke kommer deg ut av.

Noen tanker fra meg på en skummel kveld.

Klem J