Kjære leser.
Ja når ungene trygler meg om pannekaker til kvelds, ja da har jeg jo ikke mye valg.
MEN jeg elsker jo pannekaker… gjorde det… Nå kjente jeg bare hvor mett jeg er etter middag…
Jeg gir ikke ungene pannekaker til kvelds hver dag altså, men en gang i blant.
1,5 dl hvetemel
1,5 dl sammalt hvetemel
4 egg
1 ts salt
3 egg
Ha hvetemel i en bolle, visp inn melken og eggene, salt til slutt.
La røren stå ca 15 min før steking.
Jeg er jo ikke helt fanatisk når det gjelder mat jeg ikke kan spise.
Selv om jeg er veldig opptatt av at ungene skal få i seg riktige næringsstoffer.
Jeg skal i en bursdag om ikke så lenge. En venninne vil lage kake. Jeg tenker jo at det ikke er nødvendig.
Vi skal jo ha full middag. Men jeg har ikke noe i mot at de andre fråtser i sukker og sjokolade.
Men jeg tror at folk tenker at det da er synd i meg som ikke kan spise det…
Jeg kan, men jeg vil ikke. Det er stor forskjell på det.
Jeg tenker jo at vi må kunne være sammen uten å forvente å spise.
Er ikke samværet det viktigste? Ikke det vi putter i munnen.
Er det faktisk så kjedelig å være i selskap uten noe søtt å spise? Det er i hvert fall litt urovekkende.
Nå tenker de som kjenner meg at “jo men du var jo sånn du også før”
Ja jeg var det, helt til jeg så hvordan sukker og mel hadde kontrollen over livet mitt!
Klem J
