Tenk at det kom en svane, ut av den store elefanten.

Hei alle sammen.

Jeg er ikke perfekt. Jeg har aldri trodd at jeg er perfekt.
Det å gå ned i vekt har vert det beste jeg har gjort for meg selv.
Men… det som har vert vanskelig med vektnedgangen, har vert den enorme mengden med overflødig hud. Denne huden på magen får infeksjoner og stygge sår. Sår som gjør fryktelig vondt.
Jeg har aldri vert ute etter å se perfekt ut.
i 3 år har jeg prøvd alt av kremer og behandling topisk for å bedre smerter og blødende sår.
Men til ingen hjelp.
Så nå har jeg bestemt meg for å fjerne denne huden kirurgisk.
Jeg har mye hud på armer og lår også, med det plager meg ikke med sår og slikt. Så da kan det være slik.
Jeg hadde en tur innom et privat sykehus denne uken. Og kirurgen var fantastisk.
Han sa så mye fint til meg. Jeg ble skikkelig sjarmert. Han ville virkelig hjelpe meg.
Han var stolt av meg for den jobben jeg hadde gjort på egenhand. Og sa at han digger damer som meg.
Han så på meg og sa: «Tenk at det kom ut en så flott svane fra den store elefanten»

Og han har rett. Elefanter er nydelig dyr, men når du skal være en svane, er det ikke greit å være i en elefant kropp.

 

Frokost:

 

Proteinrundstykker med 2 oz kokt skinke og 6 oz druer.

 

Lunsj:

Grillet pølse med salat og grønnsaks salat.

4 oz pølse

7 oz forskjellige grønnsaker

3 oz kokt sellerirot, gulrot og purreløk

blandet sammen med 2 oz drømme lett rømme og 0,5 oz majones. Sitron saft, 1 bit sylteagurk, salt og pepper.

 

Beste hilsen Jeanette

Å preppe mat har reddet meg fra å feile.

Hei alle sammen.

Da jeg skulle starte på nytt denne gangen, så bestemte jeg meg for å prøve prepping. Altså å lage opp mat til flere dager.
Dette har jeg gjort tidligere, men ikke på denne måten.
Det jeg har lært er at når jeg er godt forberedt, er veien tyngre å gå for å endre planen.
Så nå har jeg vert godt forberedt i 15 dager.
Jeg kom meg over de 14 første dagene, som er de verste. I dag er det dag 15 og jeg kjenner magien bre seg i hele kroppen. Godt forberedt tar jeg tak i dagen og nyter den 😁

 

Frokost:

Proteinrundstykker:

10 oz cottage cheese

4 oz yoghurt naturelle

10 oz havregryn

3 egg

1 ts bakepulver

1 ts salt

Blandes sammen med en stavmikser og deles i 10 deler. Stekes på 225 grader i 25 min.

Pålegg: 2 oz skinke og 6 oz druer.

Lunsj:

5 oz løk

2 oz gulrot

5 oz hakkede tomater

1 dl vann

4 oz stekt eller kokt kylling.
Salt, pepper og chili krydder.

Stek løk og gulrot sammen i en gryte.
Tilsett hakkede tomater og vann.
Kok alt godt sammen. Tilsett kyllingen og krydder.
La alt småkoke i minimum 30 min.

 

Beste hilsen Jeanette

En uke med 100 % klare grenser for mat

Dag 8

 

En uke med klare grenser, en uke med veiing av all mat. Det er lenge siden sist. Men jeg er nå på rett vei etter mye rot det siste året.
Jeg er på vei mot friheten, friheten til å ha kontroll på maten og ikke at maten har kontroll på meg.
Dette tar tid. Det tar tid å etablere nye vaner. Det tar tid å ta over kontrollen å stole på at dette går bra.
Men en dag om gangen. Et måltid om gangen. En utfordring om gangen.
Jeg blir påminnet hver gang jeg spiser, hvor heldig jeg er. Heldig som har muligheten til å spise god og sunn mat. Mat som er bra for hele meg. Mat som ikke bedøver hjernen, men skjerper den til å yte sitt beste. Jeg blir mer kreativ og glad av denne maten.

Frokost:

Proteinrundstykker:

10 oz mager cottage cheese

4 oz yoghurt naturelle

10 oz havregryn

3 egg

1 ts bakepulver

1 ts salt

 

Bland alt med en stavmikser og del deigen i 10 emner. Stekes på 225 grader i 25 min.

2 oz kjøtt eller fisk som pålegg.

6 oz frukt.

Lunsj:

Rester av grillmat:

10 oz grillede grønnsaker som paprika, blomkål, squash, brokkoli og løk.
4 oz grillet oksekjøtt som jeg har strimlet.
1 oz kald hjemmelaget bearnaise saus blandet med 1 oz lett mat fløte.

Stek kjøtt og grønnsaker godt sammen. Legg det på et fat. Kok ut stekepannen med saus blandingen.

Serveres med 6 oz frukt.

Middag:

Gryterett:

4 oz kjøttdeig

10 oz amerikansk blanding og hakkede tomater

2 oz matfløte

1 dl vann

Kok alt godt sammen.

Beste hilsen Jeanette

 

 

Tillit til mine klare grenser

Hei alle sammen jeg er på dag 4.

 

Nå er jeg godt i gang med den første uken med klare grenser. Første uken på lenge, der jeg går helt inn for å spise etter min plan. Selv om jeg ikke har spist sukker/søtstoff eller mel, på nesten 4 år, så har jeg tøyd grensene så langt som overhode mulig, uten å gå til sukker og mel.
Det er et mørkt sted å være. En plass jeg ikke unner noen å være. Tanke kjøret går døgnet rund om hvor dumme valg jeg har tatt og hvorfor jeg bare ikke klarer å gjøre som jeg skal. Det er så slitsomt. Og jeg vet at det er spiseforstyrrelsen som snakker, ikke den jeg egentlig er.

Men på denne andre siden, der jeg følger planen, der jeg har kontroll på maten, der er det så godt å være. Der er det ro i hodet. Jeg vet at jeg har spist riktig, jeg vet at jeg ikke trenger mer mat. Selv om jeg er sulten. Veeeeeldig sulten. Det er ikke farlig å være sulten. Jeg vet jo det. Jeg har fått nok mat i løpet av en dag. Næringsrik og godt sammensatt mat, som er bra for meg. Jeg trenger ikke mer, selv om stemmen i hodet prøver å si at jeg kommer til å dø. Jeg har tillit til mine klare grenser. Jeg stoler på min klare grenser og det er det som holder meg gående.

Frokost:

 

Proteinrundstykker:

10 oz cottage cheese

4 oz yoghurt naturelle

10 oz havregryn

3 egg

1 ts bakepulver

Salt

 

Bland alt sammen med stavmikser og del i 10 porsjoner. Stekes på 225 grader i 25 min.
1/2 porsjon med protein på toppen.
Her har jeg 2 oz leverpostei og 6 oz frukt og grønnsaker.

 

Lunsj:

 

Middag:

 

Stekt blomkålris:

5 oz raspet blomkål

5 oz løk og amerikansk blanding

3 oz kylling

1 oz eggerøre

 

Stek grønnsakene godt sammen i en stekepanne,

tilsett kylling og egg. Salt og pepper.
Serveres med soyasaus (uten mel)

(Jeg spiser litt ris til middag, derfor er det 4 oz kokt ris i tillegg til blomkålris i min middag)

 

Beste hilsen Jeanette

 

 

 

Jeg var flau av å ikke være like flink lenger

Dag 2:

 

Det er så ufattelig vondt å gå fra å være et forbilde for å gå ned i vekt med sunn mat, til å plutselig ikke mestre det lenger.
I snart 4 år har jeg holdt på med denne kostholdsendringen.
Det siste året har jeg slitt veldig med å rettferdiggjøre måten jeg spiser på. Det har blitt mange grå hår og mange tårer.
Jeg har lyst å være som alle andre normale mennesker. Jeg har lyst å spise når jeg er sulten. Jeg har lyst å spise som alle andre.
Mitt problem er da, at jeg da velger en høyere vekt enn det som er bra for meg.
Jeg mister kontrollen på maten og maten kontrollerer livet mitt.
Det er vondt å godta at jeg er nødt til å spise som jeg gjør resten av livet, for å beholde vekttapet.
Men den friheten jeg hadde for ett år siden, den friheten som ikke definerte livet mitt gjennom mat, den søker jeg igjen. Jeg vet at det er mulig, jeg har gjort det før.

Selv om jeg ikke har rørt sukker/søtstoff eller mel på nesten 4 år, så rotet jeg til mine klare grenser med «lovlig» mat.  Bare mer og oftere enn jeg skulle.
Og det er her jeg må gripe fatt i problemet. For jeg vet så inderlig godt hvordan dette gjøres.              Nå må jeg bare følge mine klare grenser og min plan, så lykkes jeg med å gå ned de ekstra kiloene dette året har kostet meg.
En dag om gangen, et pust om gangen.

Frokost:

 

Chiapudding:

0,5 oz chiafrø

1 oz havregryn

3 oz yoghurt naturelle

3 oz melk

6 oz ananas

Blandes i en tett boks og står i kjøleskapet over natten.

Lunsj:

 

Middag:

 

Pytt i panne:

10 oz løk, gulrot, paprika, kinakål, selleristang.
4 oz pølse

Stek alt godt sammen i 1 ss smør.

Beste hilsen Jeanette

På bunnen er det bare en vei å det er oppover.

Dag 1

Javel, så var jeg her igjen. Pokker altså.
Jeg som var så flink, jeg som mestret maten perfekt.
Alt startet med at jeg mistet jobben jeg elsket i dette konseptet. Den dagen ble mørk!
Som alltid, skulle jeg bare hjelpe noen, gi noen andre håp. Dele ut av min kunnskap. Så ble jeg straffet. Jeg var ikke god nok. Jeg var ikke flink nok.
Jeg burde visst bedre. Men fulgte hjertet.
Den harde og brutale sannheten. Jeg mistet alt av nettverk, alt av tilhørighet, i dette universet.

Der kom mine tidligere begrensinger frem. De som hadde styrt vekten min i så mange år.
Jeg ble slurvete med å veie maten. Ikke hver dag. Men inni mellom.
Jeg ble slurvete, men aldri på sukker og mel.
Jeg hentet meg inn igjen gjennom hele 2019. Jeg hadde flere gode dager enn dårlige. Jeg ble invitert med i en fantastisk mastermind gruppe. Jeg fikk ny jobb, som vikar på et kjøkken. Og vekten holdt seg der jeg ville ha den, en stund.

Så kom 2020. Større press rundt meg. Jeg lot meg påvirke av dårlige nyheter. Det gikk lenger og lenger mellom hver gang jeg veide maten. Jeg la til ekstra mat på kvelden. Mat jeg ikke skulle ha. Men som jeg spiste fordi at jeg ikke orket å kjenne på sult oppå alt annet vondt i samfunnet.
Og vekten gikk sakte men sikkert oppover. Ikke mye, men nok til å lage trøbbel i hodet mitt.
Aldri sukker og mel.
Høsten og vinteren 2020 ble det bare mørkt og trist. Tankene i hodet gikk på at jeg ikke liker kroppen min. At jeg må ta meg sammen, hver eneste dag.

Jeg bare orket ikke å ta meg sammen, helt til nå. Nå vet jeg at jeg ikke vil tilbake til det jeg var før jeg gikk ned i vekt.
Jeg er ikke perfekt, jeg lider av en spiseforstyrrelse. En forstyrrelse som får meg til å ta dårlige valg med maten i perioder.
Jeg blir nok aldri helt frisk, så jeg må alltid holde et øye med hvorfor jeg gjør som jeg gjør, hvorfor jeg velger som jeg gjør og hva det handler om.
Følelser er ikke alltid lett å forstå.
Jeg spiser ofte på ensomhet, kjedsomhet, tristhet, straff og utilstrekkelighet.
Som coach vet jeg at dette er ting jeg kan jobbe meg ut av. Jeg har alle verktøyene i skuffen, jeg må bare velge å bruke dem.

Til andre ville jeg bedt dem lage en liste over ting som gjør dem glade. Så ville jeg bedt dem om å gjøre mer av det. Nå er det min tur til å lage en liste. For så å følge den.

Mat i dag ble slik:

Frokost:

 

 

 

 

 

 

 

 

Ris omelett:

4 oz kokt ris , 2 egg, salt og pepper

Rør sammen kokt ris og egg. Tilsett salt og pepper. Stekes i en varm stekepanne på begge sider.

Husk 6 oz frukt ved siden av.

 

Lunsj:

 

 

Lapskaus:

Gulrot

Kålrot

Selleri rot

Løk

Purreløk

Deles i terninger og kokes møre.
Vei opp 10 oz kokte grønnsaker, tilsett 4 oz kjøtt eller pølse. Kok dette godt sammen med 1 ss smør.
Salt og pepper.

Husk 6 oz frukt.

Middag:

Sommerkoteletter:

4 oz grillet kjøtt.
6 oz kokte og moste frosne erter med 1 ss smør.
4 oz kokte grønnsaker.

Beste hilsen Jeanette ❤️

 

Hva vil du bli husket for?

Kjære leser ❤️

Meg og mine venninner diskuterer ofte kropp og vekt. Vi tenker på det døgnet rundt. I perioder av livet har vi blitt helt besatt av vekt og form på kroppen.
Hva er det vi holder på med? Hva er det vi lærer barna våre? Hva er det vi utstråler til omverden?
Jo, at vi ikke er god nok som vi er.
At vi må gjøre noe drastisk for å endre oss utenpå. Hvorfor? For å passe inn? For å bli godtatt? For alle rundt oss?
Det gjør meg så trist at fokuset på hvordan vi ser ut blir definisjonen på hvem vi er som menneske.
Da jeg var overvektig ble jeg sett ned på. JO jeg ble det! Jeg måtte kompensere med å være snill og god. Snill og god mot alle.
Nå som jeg er i normal vekt, har jeg ikke endret det.
Jeg er fortsatt snill og god mot alle, inkludert meg selv.
For hvem vil jeg bli husket som, den dagen jeg forlater denne verden?
Den jenta med fin kropp og null hjerneaktivitet?
Eller den omsorgsfulle, gledes spredende og gode jenta. Med evner til å se seg selv og andre?
Selvfølgelig det siste!
Så for å etterlate meg en arv som ikke bare handler om hvordan jeg ser ut, men hvordan jeg var som menneske, må jeg fortsette å spre godhet.
Det koster så lite, men betyr så mye. Så kan mine barn lære at kropp er bare kropp, vi må vedlikeholde den, fylle på den og rense den. Men det som betyr noe, er den vi er inni!

 

 

Klem J ❤️

 

 

Hva må til for å lykkes med vektnedgang?

Kjære leser.

 

Jeg får spørsmålet om “hva som må til for å lykkes med vektnedgang”, ganske ofte!

Jeg som har klart det må jo sitte på en hemmelighet som ingen andre forstår.

Men det er ingen hemmelighet.

Først sluttet jeg å si til meg selv at jeg burde gjort noe med vekten.

Når jeg sier “burde”, så sier jeg samtidig at jeg egentlig ikke trenger

det, så da trenger jeg ikke gjøre noe med det.

Så sluttet jeg å si at jeg skal prøve å gå ned i vekt…. Det blir det samme

som med “burde”. Å prøve å gå ned i vekt, er som å si til hjernen at

jeg gir det et halvveis forsøk. Jeg skulle jo bare prøve, så om det ikke

fungerer, så trenger jeg ikke å bli skuffet, det var jo bare et forsøk.

Enten gjør du det, eller så gjør du det ikke.

Det å hele tiden si til hjernen at du ikke trenger å gi alt,

bare litt, fungerer ikke. Da sier du til deg selv at du ikke trenger å gi alt.

Du kan gjøre det halvveis.

Hvordan hadde det vert å si “jeg burde prøvd å ta meg en dusj…”

Finner du ikke dusjen da eller?

Er det informasjon om dusjing du ikke helt har fått med deg?

Ofte har vil all informasjon vi trenger for å oppnå målet, men vi bare

gjør det ikke. Så vi graderer oss med å si at vi skal prøve, for å

ikke bli skuffet når det ikke går.

Når det er ute av verden, så er det å finne det som du skal gjøre.

Ikke litt av og til, men til du er i mål.

Det krever noe ja. Det krever at du gjør en innsats.

Ikke bare med måten du skal ned i vekt på, men også det

klimaet du har mellom ørene.

Det er vanskelig å få til noe, når du sier til deg selv at “dette går ikke”,

“dette orker jeg ikke”, “jeg får aldri til noe”, “jeg kan bare gi opp”.

Innestemmen må stilles inn på kanalen “jeg får det til”, “Jeg klarer det jeg vil”,

“jeg gir ikke opp”,”bare i dag skal jeg gjøre dette”.

Mange sitter å bekymrer seg for hva med neste helg, neste måned eller neste år,

den ene og den andre dagen. Hva med å bare leve her å nå.

Så tar vi de utfordringene vi møter på underveis.

For utfordringer blir det på veien. Det kommer dager som er tyngre

enn andre. Du kan møte dager der du er sliten, trøtt, syk, har kranglet med noen eller andre ting som gjør at du ikke føler at du helt strekker til i livet.

Forskjellen på å lykkes og ikke lykkes, er hvordan vi

angriper utfordringene. Noen gir opp når det blir vanskelig, mens andre

finner en løsning og går videre.

Hvem ønsker du å være?

Klem J.

 

 

 

2019 ble starten på noe stort!

Kjære leser.

2019 skulle bli et år fullt med glede og fantastiske overraskelser.
Desember 2018 mistet jeg drømmejobben min og hele nettverket jeg hadde brukt ett år på å bygge opp. Et nettverk som gav meg motivasjon, inspirasjon og mye glede. En jobb jeg gjorde med hjerte for å hjelpe og vise vei.
Der stod jeg naken, uten en fremtid… trodde jeg. Jeg var knust over at godhet og kjærlighet til jobben skulle straffes. At jeg som medmenneske ikke skulle være god nok.

Men… når en dør lukkes åpnes en ny. Og den døren som åpnet seg gav mye mer mening og håp i livet.
Jeg skulle få muligheten til å coache mennesker som trengte hjelp i livsstil og med vekt. Jeg skulle få muligheten til å være et godt forbilde for så utrolig mange andre mennesker. Jeg fikk også muligheten til å finne frem kokkejakken og knivene mine igjen. Det å lage mat til mennesker som er på sin siste reise i livet har gitt mer mening enn noen annen jobb. Det er mye omsorg og kjærlighet i mat. Noe jeg glemte helt de årene jeg var syk og de årene jeg var fokusert på å gå ned i vekt.

Jeg har fått opplevelser og gaver inn i mitt liv som jeg bare kunne drømme om. Og det er akkurat det, når du virkelig følger hjertet å stoler på drømmen, så kommer den til deg.
Men alt handler om valg. Valg jeg tar i livet generelt.
Vi har alle valg. Det handler om hva jeg velger.
Jeg kunne valgt å være trist, lei og nedbrutt. Jeg kunne valgt å leve i fortiden med vonde minner og opplevelser. Jeg kunne valgt et liv i sorg og smerte. Men dette året har jeg lært at det ikke er der jeg ønsker å være. Jeg ønsker å leve et godt liv. Et  liv jeg har valgt selv. Med omsorg og kjærlighet, til meg selv og dem rundt meg.

Det neste året skal jeg våge å drømme enda mer og jeg skal fortsette denne reisen i dette spennende og unike livet som har blitt tildelt meg.
Jeg skal tørre å feile, jeg skal tørre å satse og jeg skal lære av livet ❤️

God nytt år ❤️

Du ser ikke hvor syk jeg er:

Kjære leser.

Jeg er en meget aktiv person i lokalsamfunnet. Jeg er håndball trener og leder i håndballen. Jeg jobber som vikar på, kjøkkenet på gamlehjemmet. Jobber med coaching en til en og i grupper. Er med i forsand teaterlag. Er foreldre kontakt og sitter i FAU. Og utdanner meg videre som en bedre coach.
Jeg er med på det meste. Og jeg er stolt av at jeg kan gjøre det.

Men alt dette kommer ikke gratis. Det koster. Koster så mye mer enn en frisk person kan forestille seg. Så når jeg får høre at «jeg bare går hjemme, så jeg burde jo kunne bidra med noe jeg også», ja da blir jeg trist.
Når folk ser meg på alt jeg driver med, så har jeg brukt timer og dager på å spare opp krefter. Jeg har trosset store smerter og utmattelse. Det koster mye å være med på ting. Alternativet er å isolere seg hjemme. Uten sosial kontakt. Det er jo ikke noe, noen ønsker seg.

Bare vit at jeg ikke bare går hjemme fordi at jeg er lat eller dum. Når du ser meg ute har jeg brukt mye tid på å samle krefter til å stille opp. Ikke fordi at jeg må, men fordi at jeg ønsker det. Jeg ønsker å bidra, fordi at det betyr mye for meg. Det å være samfunnsnyttig er viktig for meg. Det er viktig for meg å kunne ha rolige dager der jeg kan hente meg inn og samle krefter.

På de verste dagene kunne jeg tidligere sitte å spise for å trøste meg selv. Og det var ikke gulrot jeg spiste, det var det usunneste av det usunne.
Med det kostholdet jeg spiser nå, finner jeg roen med at når jeg er dårlig, så vet jeg i hvert fall hva jeg skal spise. Og maten jeg spiser hjelper kroppen til å bli bedre raskere. Og ikke minst, det gir en frihet da til å ta vare meg selv og pleie meg selv i stede for å bruke tiden på å spise meg sykere.

Frokost:

 

Protein brød ala J.

 

1 oz linfrø

1 oz sesamfrø

1 oz solsikkefrø

1 boks cottage cheese mager

1 ts bakepulver

13 oz havregryn.

1 dl vann

4 egg

Mos alt med en stavmikser.

stek på 180 grader, nederste rille i 50 min.

Del så brødet i 13 porsjoner.

2 oz med kjøtt/fisk pålegg på toppen eller

1 oz ost.

 

Du kan også velge å lage brødet med 8 oz havregryn. Men da bruker du frukt eller bær på toppen som pålegg.

 

Lunsj og middag:

Kylling gryte:

Jeg laget opp til 5 porsjoner.

50 oz gulrot, løk og mutti tomater på boks.
20 oz kylling kjøtt.

Kok en hel kylling i ca 1,5 time.
Riv av kjøttet.
3 ss olje varmes i en gryte.
Surr løken og gulroten i oljen. Bruk gjerne 1 Ts finkuttet chili og hvitløk.
Ha over tomatene og kraft fra den kokte kyllingen.

Krydre med salt, pepper og provance krydder.
Tilsett kyllingen og la det småkoke i minimum 15 min.

På vedlikehold kan du spise 4 oz kokt ris til gryten.

Klem fra J.